Den 43 km lange Ofotbanen går fra Narviks isfrie havn langs Rombaksfjorden opp til Riksgrensen på høyfjellet. Der bytter den navn til Malmbanan og fortsetter til malmfeltene i Kiruna og Malmberget og videre til Boden og den vinterstengte havnen i Luleå ved Østersjøen.
Ofotbanen ble anlagt for å få ut jernmalm fra de rike forekomstene i de nordsvenske fjellene til isfri havn, ombord i skip og ut til verdens jern- og stålverk. Banen ble åpnet i 1901, på det meste var 11.000 i arbeid på norsk og svensk side. Mennene og kvinnene som bygde banen, blir ennå feiret for bragden i fjellene.
Med bare ett spor trengs et stort antall møtestasjoner slik at trafikken kan avvikles effektivt i begge retninger. Stasjonene på norsk side er Djupvik (km 8,0), Straumsnes (km 13,7), Rombak (km 20,8), Katterat (km 29,7) og Bjørnfjell (km 40,4). I tillegg stanser passasjertog ved Søsterbekk holdeplass (km 36,0). (Km er fra banens endestopp på Fagernes).
Ofotbanen er bratt, største stigning er 17 promille. For å bremse tunge malmtog på vei ned fra fjellet og dra opp tomtog kreves stor trekkraft. Gjennom 120 år har Ofotbanens lokomotiver vært Norges, og blant Europas, sterkeste. Først damplokomotivene og fra 1923 de elektriske kjempene. Banen var den andre strekningen statsbanene elektrifiserte, kun slått av Drammensbanen i 1922.
Norske militære så på slutten av 1800-tallet på jernbane gjennom Norrbotten ned til Narvik der tropper kunne flyttes hurtig, som en trussel for rikets sikkerhet. Særlig fryktet man russerne. For å kunne ødelegge banen og stanse inntrengere, ble den banemessig unødvendige Nordalsbrua bygget. Med moderne, tunge malmtog ble brua etter hvert for spinkel, trafikken ble flyttet til ny trasé i 1988.
Ofotbanen har vært en særdeles innbringende bane for NSB og Staten. Den har suverent størst godsmengde i Norge, med rundt 20 mill. tonn i året siden 1970-tallet.
Driftsteknisk har Ofotbanen ligget i forkant, den var f.eks først i Norge med fjernstyring (CTC) i 1963. Med stor trafikk, stor slitasje, kort vedlikeholdssesong og tøffe vinterforhold har Bane NOR i Narvik en krevende jobb.
I 90 år ble banen stort sett trafikkert av LKABs malmtog og et par daglige passasjertog. I 1993 kom godshurtigtoget gjennom Sverige som revolusjonerte fisk- og ferskvaretransport mellom Nord-Norge og Oslo-området. Og de seneste årene har nye gruveselskap fraktet malm fra Pajala til Narviks nye malmhavn på Fagernes.
Sterkt økende malmbryting og mer gods fra lastebil til klimavennlig bane presser nå fram bygging av dobbeltspor på Malmbanan og Ofotbanen. Banen har nådd sin kapasitetsgrense.
Ofotbanen regnes som en av landets vakreste banestrekninger. Likevel var ikke turisttog i NSBs regi økonomisk vellykkede, sommersesongen ble for kort, turistene for få, NSB for byråkratisk. Med det norske jernbanenettet tilgjengelig for private operatører, og turister som kommer til Nord-Norge i hopetall også i mørketida, har narvikbaserte Arctic Train i 2020 begynt helårstrafikk med turister.
Persontrafikken på Ofotbanen er preget av at banen er endestopp på det svenske stambanenettet. To til tre togpar i døgnet har fraktet svensker mellom storbyene i sør og gruvebyene og turisthotellene i nord. Inntil få år tilbake gikk det dessuten lokaltog til Kiruna og i helgene motorvogner og skiløpertog til hyttefeltene rundet Bjørnfjell.
Jernbaneselskap som trafikkerer/har trafikkert Ofotbanen:
- Statens Järnvägar
- MTAB/MTAS (LKAB)
- Northland Resources (Green Cargo)
- Kaunis Iron (Railcare)
- Connex/Veolia
- Ofotbanen AS (OBAS)
- Green Cargo
- Schenker (CargoNet)
- Norges statsbaner (NSB)
- Autolink
- Tågkompaniet
Bildene i artikkelen er tatt av Terje Storjord såfremt ikke andre navn er oppført i bildeteksten. Bildene (unntatt Norddalsbrua) er beskyttet av vanlig kopirett.
Ofotbanen i modell 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.